Nuch Dkuch Kjenslia`s Dennis


Hundesport nr 9, 2006 side 67

spørsmål 6.  

Fra et intervju av lydighetsdommer Svein G.Rønning.  

Dette sa han:):)  

Beste minne/opplevelse i ringen?  

Der har vart mange i min karriere. Det som har impornert meg mest tror jeg må vare en sankt bernhardshund jeg dømte i Eide for et år siden.

Fart og arbeidslyst som jeg blev ganske så fasinert av.

Jeg å Dennis takker for denne flotte uttalelsen.

Av Svein G. Rønning.

Fra:hundesport, nr:4-2006

  LP KLASSE 3

 Hejja! For nåen dager siden fikk jag en mail fra Eva-Lill Brattli, og ho lurte på om jag villa vare med på og skrive litt om lydighet og ikke minst det og trene/ konkurrere med en st:bernhard.Selvfölgeli villa jag det, kjempestas tenkte jag og takka ja.

Dennis er en 90 kilos hannhund på 3 år, tross sin störrels og vekt så kan han vare utrolig lett på foten. Vill han så snur han på 5 öringen. Når treningsutstyret kjem fram e` Dennis ved min side tvert og omtrent riv hus av glädje for at komme sei avgårde. Vel framme ved treningsbanen så er det på med kjetting og band, go`biter/leke i lomma.

PÅ PLASS… så er treninga i gang. Han kliner sei in på min venstre side og ser bare meg, kontakten er helt nydelig. Frammåt marsj, sakte marsj, spring marsj, venstre marsj, høyre marsj, helt om, Dennis storkozer sei.

Det er ikke vanskligt å trene en st:bernhard, Dennis er utrolig lettlerd. men han kan vare veldi sta, visst det er nåkko han ikke vill vare med på. Men det er ikke verre en at jag må vare litt mer sta, for som man sei, skam den som gir sei ..

 Når man står der ved ringbandet og venter på at få begynne er grusomt nervepirrende, svetten rinn og kneskålene føles som gele. Tankerne flyr, hvorfor meldte jag på, har vi trent nokk, dette her kan vel aldri gå bra. Så plutsli roper dem opp vårt startnummer, og da er det jammen gjort. alle rare tanker blir borte, og konsentrasjon er på topp. Förste øvelse i kl 3 er fellesdekk med skjult fører, Dekk blii og vi går vekk, Dennis skall ligge alene med andre hunder i 4 min.

Etter det så går den ene øvelsen etter den andre og poff så er vi ferdig. Som regel er man fornøgd med dagen men veldig sliten på en go måte. Når premieutdelinga er ferdig så vill bare jag å Dennis hjem. Det som er veldi arti i alt det her er alle de kommentarer man få høre. Som:

Går det virkelig an? Dem er vel for treg? Kan dem virkelig läre nåe? Ja det kan dem, dem lærer akkurat på lik linje som de andre rasene. Men det som gjør meg veldig glad er når nåen sei det at etter at dem sett Dennis så har dem fått et helt nytt syn på st:bernhard.

Det og dra rundt land å strand og konkurrere i lp ringen vekker mega stor oppmerksamhet glädje/beundring av at sjå oss jobbe sammen. I mai -05 var vi i sunnmörshallen og gikk i kl 3,vi gjor det mindre bra den dagen, men dommeren (Arild Eriksen) som vi gikk for vart meget imponert over at vi hadd greid å komme oss så langt, at han gav oss hederspremie. Så den dagen blev allikevel stor. I januar var jag på valpeshow med Gizmo, da kom det fram folk å lurte på hvor Dennis var hen. Ska du ikke gå lp her i år?? Fordi at dem huska så godt på oss fra januar i -05.

Dette her var litt om meg og Dennis, så husk tren, tren og tren igjen så kanskje vi ses i lp ringen. 

Lydighetsklassan er inndelt i 4,kl 1,kl 2,kl 3,elite. Elite er den høyeste klassen og er den klassen man kan oppnå tittel lydighetschampion. For at få den tittelen må man få 3st første premieringer av 3st ulike dommere. I hver klasse deler dem og ut et lydighetsmerke, vist man har bestått alle øvelser i klassen, for å bestå må man ha minimum 5p i hver enkelt øvelse. I den laveste klassen som er kl 1 får men sullmerket, kl 2 gullmerket osv. Det finnes også bronsemerket, det er det absolutte förste merket i lydighet som er uoffisiellt. Og det kalles for appellmerkepröven.

 

                         Helen Vanebo  &  Dennis