På disse siden legger jeg ut litt fakta om hunden. Syns dette kunne vare et morro innslag og kanskje noen der ute får bruk av noe og kan lære litt mer om hund. Ju mer kunnskap vi har om hund desto bedre både for oss som eier og ikke minst for hunden. (only Norwegian.)

LITT

 

FAKTA

 

OM

 

HUNDEN.

 

Hvem er hunden.

 

”Menneskets trofaste venn”. Menneskeliggjøringen av hunden og romantikken rundt den er utbredt og ikke alltid til hundens beste.

At du har verdens beste hund, er riktig og slik skal du føle det. Dvs. min hund er min, med alle feil og mangler. Fest gjerne en rød rosett i halsbandet på julaften og la hunden få kake på fødselsdagen, det tar den ikke skade av. Bare du vet hvor grensen går for hva som er plagsomt for hunden. Du bør vite hvem hunden er og ikke glemme det.

 

Ulven, for ex, er derimot et jaktdyr konstruert for i hovedsak å livnære seg på byttedyrene. Både anatomiske og adferdsmessige forutsetninger har her modnet til en helhet og skapt et dyr som under gunstige forhold livnærer seg av ensom jakt på småvilt. Under hardere årstider reduseres tilgangen på små byttedyr, og ulven må da jage i flokk for å kunne nedlegge større dyr.

 

Ulvens sosiale livsmønster er formet for å kunne klare å overleve. Det er altså ikke tilfeldig at forplantning og familiedannelse skjer i flokk, der individene vokser opp i tilpasning og samarbeid etter strenge regler.


Etologenes iakttakelser av ulven i vill tistand og i innhegning har gitt oss informasjon om artens adferd og sosiale mønster. Teoriene om hundens opprinnelse har vært flere. Nå er etologene enige om at ulven og hundens adferd er så like at det ikke er tvil om at ulven er stamfaren- ”hunden er en ulv”.

 


Hundens utvikling hos mennesket.

 

Det förste store dyret som fant seg i å leve sammen med menneskene, er det vi kaller i dag for hund. Dokumenterte funn av noen av de eldste levningene av hund i norge er fra Randaberg i Rogaland, og er minst 8000 år gamle. Funnene ble gjort i 1939 og 1941. ved Star Carr i England har man gjort det eldste funnet, som er datert 9500 år tilbake.

 

 

Som alle tamdyr har også hunden blitt overgitt menneskets forgodtbefinnende. Hunden er det dyret som er blitt utsatt for de største forandringene, både anatomisk og adferdsmessige. Varierende størrelser og utseende viser et nærmest fandenivoldsk prövekart på raser, der mange er vanskapte og funksjonelt handikappede. Hunden kom tidlig ”på mote” som selskapsdyr, men de fleste opprinnelsesrasene er fratatt sine praktiske funksjoner.

 

Den adferdsmessige grunnprogrammeringen fra den opprinnelige hunden kan allikevel ikke rokkes. Hver hund har en ulv ”slumrende” i sitt indre.


Bevisst eller ubevisst forsto menneskene tidlig gjennom utvelgelse å styre så vel hundens adferd som utseende, slik at egenskapene skulle passe for de behov man hadde.

 

Flere og flere hever stemmen mot ekstremt usunne raser. Ørekupering ble forbudt i 1947, og 1 januar 1989 ble det forbudt å kupere haler.

 


         Hvordan fungerer hunden?

 

Bakgrunnen for adferd.

Det instinktive er grunnleggende for dyrs adferd. Det innebærer at adferd reguleres av innviklede systemer av mekanismer som fører til at bestemte handlinger utløses i bestemte situasjoner når dyret beherskes av spesiell motivasjon, og på en slik måte at den samlede adferden fremmer dyrets fortsatte eksistens i dets naturlige miljø. All slik adferd er stort sett medfødt, dvs. utvikler seg som noe karakteristisk for hver art, på samme måte som kroppsbygning, uten at hvert individ behøver å lære av artsfrender. Dessuten kan enkelte individer ha medfødt egenskap til å lære å tilpasse sin oppførsel etter endringer i omgivelsene.

 

Når du iakttar hva hunden gjør (adferden), ser du handlingene den utfører. Skal du utvikle og påvirke hunden i en bestemt retning, er det også nødvendig å forstå sammenhengen og hvorfor hunden gjør akkurat de handlingene i den situasjonen.

 

Hunden har et nedervet genetisk handlingsskjema som er artsbundet, der visse detaljer i adferden er stereotype og uforanderlige. Noen adferd utløses allerede ved fødselen, kanskje tidligere.

 

Artsbundenheten gjør at uansett hvilke egenskaper menneskene tillegger hunden, har den allikevel beholdt alle forutbestemte artstypiske handlinger.

Dyr utfører ikke handlinger tilfeldig- det ligger alltid en målsetning bak det de gjør.

 

Hunden tilhører de dyrearter som har en medfødt evne til lett å tilpasse seg omgivelsene og nye situasjoner. Det er denne egenskapen som gjør hunden så anvendbar.

 

 Hva  er adferd.

 

Med en adferd menes en aktivitet. Men til og med uvirksomhet, som søvn, er en adferd.

All adferd har en viktig biologisk funksjon som har hatt betydning for artens overlevelse. Det er ikke tilfeldig hva dyr gjør.

Noen av de viktigste bestanddelene i medfødt adferd er stereotype fixe bevegelser og fixe styringsbevegelser.

 

Hva er en fix bevegelse?

En fix bevegelse er en artstypisk detalj i en bevegelse som utføres likt av alle hunder for ex måten å reise halen på i en viss situasjon.

 

Hva er en styringsbevegelse?

Styringsbevegelsen samvirker, innstiller og justerer de fixe bevegelsene på en bestemt måte i forhold til omgivelsene, for ex hvordan et bitt utføres.

 

Hva er en instinkthandling?

Fixe bevegelser og styringsbevegelser samvirker til en instinkthandling. Dette er viktige og genetisk betingede bevegelsesmønstre. Hver art har sitt innebygde program.

 

Instinkthandlingene kan derimot benyttes til andre oppgaver enn det de er bestemt for. Som for ex kan vi ta hundens gripeadferd i jakt, som vi kan utnytte ved apportering og i skyddsarbeid.

Instinkthandlingen er den handlingen som det er vanskeligst å påvirke.

 

Det vi egentlig ser, er en adferd. Ved innlæring og dressur er det derfor enklest å snakke om det vi virkelig ser. Både i omgang og arbeid med hunden er det nyttig å ha kunnskap om de såkalte intensjonsbevegelsene.

 

Det er de fixe bevegelsene som hunden kan innlede en handling med.

Intensjonsbevegelsen kan avbrytes, men den kan også gjentas flere ganger innen adferden utløses. Hunden kan for ex vise ”høy hale” gjentatte ganger før den går til angrep. Dette er en form for ritualisering.


Adferdsfunksjoner.

Funksjoner som er viktige for at hunden skal overleve. Ved innlæring og dressur påvirker vi i hovedsak fire funksjoner.

 

-         Flokkfunksjonen regulerer handlinger som gjør at individene kan samarbeide og holde sammen i flokk.

-         Jaktfunksjonen samordner jakthandlinger som fører til at hunden leter opp og fanger byttet.

-         Undersökelsesfunksjonen omfatter de handlinger som hunden utfører for å holde rede på hva som hender i omgivelsene.

-         Forsvarsfunksjonen regulerer de handlinger som utløser forsvar av det som er viktig for hunden.

 

 

Ved kontaktadferd skal hunden vare forsiktig og utføre seremonielle handlinger i kontakten både innen og spesielt utenfor flokken. Det arvelige utvalget kan påvirkes slik at hunder lettere kan løpe etter og gripe.


Påvirkning/ samordning av adferd.


Å trykke på hundens bakdel påvirker dessuten to adferder: å stritte emot og å sitte. Resultatet blir negativt og motstridende for hunden. Også når hunden blir påvirket med en godbit og samtidig får et trykk på bakdelen. Kan den komme i konflikt mellom adferden å sitte og å stritte emot.

I dressurövelser benyttes ofte en adferd i flere funksjoner for å gjenomföre en øvelse.


Når en adferd skal oppmuntres, er det viktig at forsterkingen kommer akkurat idet hunden gjør det riktige. Vil du at hunden skal komme raskt, øker den ikke farten om du kaster en ball mens hunden er på vei tilbake til deg. Det påvirker i stedet hundens lyst til å gripe ballen, og får motsatt virkning.

Å utnytte hundens naturlige adferd ved å innläre en övels trinnvis, hjelper hunden til å forstå. Innlæringen får da full effekt.

 

 

Målrettet adferd


Høy motivasjon.


Ex for å jakte – utløses uten ytre påvirkninger en serie adferder som samvirker til at hunden skal begynne å lete etter et bytte.

 

Lavere motivasjon.

 

Søker ikke hunden etter byttedyr, men jakten starter hvis den får teften av eller direkte kontakt med vilt.

 

Målrettet adferd kan likne en rød tråd som samordner og varierer de adferder som kan løse en situasjon.

Imidlertid kan sterk redsel bryte adferden, for da gjelder det kanskje å redde seg i sikkerhet.

 

Det er viktig at de motivasjonsökende påvirkningene tydliggjöres og styrer hunden mot riktig handling.

 

Motivasjon.

 

Motivasjon er bindeleddet mellom opplevelse og handling. Motivasjonen blir påvirket gjennom ytre og indre faktorer. Hormonelle eller kjemiske reaksjoner gjør at handlingene utløses mer eller mindre lett.

Motivasjonen kan økes eller senkes for at handlingene skal bli rasjonelle.

Motivasjon er medfødt og kan også erverves. Den ervervede motivasjonen blir lett miljø – og situasjonsbestemt.

 

Medfødt motivasjon.


Den medfødte motivasjonen er hundens genetisk betingede disposisjon for å sette i gang en handling.

 

Ervervet motivasjon.

 

Ervervet motivasjon frembringes ved hjelp av gjentatte opplevelser gjennom en lengre tidsperiode.

Den ervervede motivasjonen blir lett miljøbetinget.

 

Miljö- og situasjonsbestemt motivasjon.


Miljö- og situasjonsbestemt motivasjon innebærer opplevelser som dels påvirker adferden direkte, og dels hundens allmenne beredskap.

Har den opplevd ”arbeid” som lystbetont, øker motivasjonen til å arbeide.

 

Betydningen av motivasjonens styrke i hver adferd.

 

Ved innlæring og dressur er det nødvendig at styrken på motivasjonen er slik at adferden kan utløses fullstendig. Hunden bør utvikles slik at de adferder som skal påvirkes i en øvelse har riktig motivasjon.

Det er viktig at motivasjonen i adferden er riktig tilpasset, men det er i denne sammenheng like viktig at det som påvirker adferden, har riktig styrke og kommer i riktig øyeblikk.

 

Motivasjonsøkning.

 

Motivasjonsøkning innebærer at utløsningstendensen i en adferd øker. Du kan bevisst øke hundens motivasjon på mange måter.

En resultatgivende handling er den naturligste måten å få til motivasjonsøkning på. Gjennom et vellykket resultat skjer en positiv kopling til handlingene som har bidratt til resultatet, noe som gjør at handlingene utløses lettere.

 

Det er meget viktig at hver gang hunden lykkes i innläringsfasen, skapes lyst til å gjøre samme tingen om igjen, dvs, hunden lærer.

 

Sult kan også føre til motivasjonsøkning i funksjoner der ”spiseadferden” finnes. Sult øker dessuten allmen- aktiviteten.

 

Motivasjonssenkning.


Ved muskeltretthet oppstår lett motivasjonssenkning.

Hundens helsetilstand påvirker motivasjonen.

Akkurat som oss mennesker påvirkes hunden av værforhold.

Tispens løpetid kan innebære at motivasjonen synker.

Hundens vante aktivitetsrytme kan forsake motivasjonsfall.

 

Motivasjonssenking kan oppnås gjennom at resultatet uteblir gjentatte ganger.

Får ikke hunden komme til sluttfasen i en handling, synker motivasjonen etter hvert. Roper du ofte på hunden uten å gi kontakt, synker motivasjonen, og den slutter å komme når du roper.

 

Aggressivitet –redsel.

 

Høytstående dyr har følelser, dvs. en hund kan bli redd, aggressiv, glad, vennlig, osv. følelser (emosjoner) er vanskelige å bevise, derimot er det lettere å ”lese” adferd som utløses av følelser.

 

Kamp – trussel – og angrepsadferd.

 

Kamp, trussel, og angrepsadferd utmerker seg ved aggressivitet, adferd som rettes mot et annet individ og anstrengelsen for å komme unna individet. Motparten kan svare med samme adferd, og da blir det kamp.

Redselen blir en slags redningsplanke for den underlegne.

Det å reise bust i seg selv ikke tegn på aggressivitet, men på intensitet. Når hunden blir intens, øker kroppsvarmen, og pelsen reiser seg for å avgi varme og ta inn luft. Ulike lyder som glefsing og knurring behøver ikke være aggressive.

Det er kombinasjonen av adferden og styrken i uttrykket som viser hundens sinnsstemning. Viktige uttrykksmidler for hunden er kroppsben - og halestilling, mimikk og hvordan den holder hodet og ørene. I tillegg kommer reising av bust og en mengde lyder.

 

Kampadferden karakteriseres først og fremst av at kroppsholdningen gjøres imponerende og stor. Ørene og blikket rettes rett fram. Munnvikene dras tilbake. Halen løftes halvveis med en karakteristisk, regelbundet bøy i øvre del, og logringen er rykkvis.

 

Trusseladferd bevegelsene blir nå stive og stereotype. Øynene blir stirrende, nesen rynkes, og hunden åpner munnen og vrenger leppene for å vise så mye tenner som mulig.

 

Angrepsadferd hunden går til angrep. Angrepet består ofte av bittmarkeringer, som gjøres for å demonstrere at hunden er klar til å både overfalle og forsvare seg.

 

 

Fluktadferden som brukes til å øke avstanden. Avstanden må være så stor at hunden føler at den kontrollerer situasjonen og er i sikkerhet. Hunden kan også bli så redd at den ikke forlater stedet.

Redde hunder reiser ofte bust og veksler mellom å utføre trussel – angrepshandlinger. En presset hund kan også bite.

Aggressivitet og redsel har en uhyggelig høy innläringseffekt.

 

Rangordning – dominans.

Med dominans menes rangordning. I praksis er det om å ha initiativet i forhold til andre individer i en bestemt situasjon. Dominans er ikke direkte koplet til aggressivitet. Det er motpartens oppførsel som styrer aggressiviteten. Hvordan rangordningen opprettholdes i en sosial flokk.

 

Hunden styres altså av motpartens oppførsel. Lever hunden i ettergivende omgivelser, tar den komandon. Får den vennlig vite sin plass, aksepterer den det som noe helt naturlig.

Du viser lettest din posisjon overfor hunden ved at du tar initiativ til både aktivitet og passivitet. Dette betyr at du lærer hunden visse sosiale regler.

Faste regler der du bestemmer(lederskapstrening).

 

Det er viktig at også barnen lærer seg å være konsekvente og følge reglene. Hunden blir dessuten tryggere i familien hvis den får faste regler å følge.

I en flokk kan hunden være ranghöy, mens den samme hunden kan ha en betydelig lavere plass på rangstigen i en annen flokk.

Selv om en dominant hund inntar en underordnet rolle i familien, betyr det ikke at den er problemfri ved innlæring og arbeid.

 

Ubetenksomme rykk i kobbelet og tvangssituasjoner vekker lett motstand og aggressivitet hos hunden, som kan ytre seg med trussel og angrep.

 

 

Passiv underkastelser.

I sosiale kontaktsituasjoner viser den underdanige hunden lett såkalt passiv underkastelse. Hunden legger seg ned, noen ganger på ryggen, den vrir hodet til siden, legger ørene bakover og trekker halen inn under magen. Adferden er en fullstendig underkastelse, og har til hensikt å redusere motpartens aggressivitet. Hunden er redd og beskytter seg på denne måten mot eventuelt angrep.

Hunden kan vise passiv underkastelse på forskjellige måter. Men adferden skiller seg i detaljene.

 

Aktiv underkastelse.

 

Hunden kan også vise aktiv underkastelse. Den har da beholdt initiativet til sosial kontakt, men det skjer med underkastelseadferd.

Hunden tar aktivt kontakt med lav kroppsholdning og senket hale. Den snur hodet bort, munnen dras opp i en spiss vinkel og ørene legges bakover. Hunden prøver å få kontakt med andre hunder ved å slikke dem i munnen. Dette vill den også prøve på når den er sammen med mennesker, men må kanskje nøye seg med å slikke på hendene. Hunden viser denne typen adferd når den vil prøve å gjenvinne gunst fra et flokkmedlem den kommet i unåde hos.

Når hunden har gjort en feil og blir korrigert, skal den benådes.


Mange hunder kan bli plagsomt klengete i aktiv underkastelse. I sin iver etter å være til lags er det vanskelig å få dem til å utføre ting riktig.

 

 

Stoffet er hentet fra boken ”DIN HUND FORTSETTER”

 Svein Jerverud og Gunvor af Klinteberg - Jerverud

Al copyright@Helen Vanebo